Arbeidsrelatert håndeksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen i Norge. Anslagsvis 50.000 ansatte årlig har håndeksem som helt eller delvis skyldes arbeidet. Håndeksem har ofte et langvarig forløp, som kan gi sykefravær og frafall i arbeidslivet, men det finnes enkle og effektive måter for å forebygge og redusere håndeksem i arbeidslivet.
Hva er arbeidsrelatert håndeksem?
Håndeksem er en vanlig hudsykdom som gir problemer med huden på hendene. Det kan komme brått (akutt) med rødme, hevelse, blemmer og kløe, eller være varig (kronisk) med tykk, tørr, kløende hud og sprekker. Håndeksem kan gjøre det vanskeligere å bruke hendene og kan påvirke livskvaliteten.
Arbeidsrelatert håndeksem er når håndeksemet helt eller delvis skyldes forhold i arbeidet eller forverres av arbeidet.
Årsaker til og risiko for arbeidsrelatert håndeksem
Yrker med vått arbeid:
Frisør
Renholder
Helsepersonell
Kokk/kjøkkenassistent
Mekaniker
Andre utsatte yrker:
Bygge-/anleggsarbeider
Barnehageansatt
Slakter
Næringsmiddelindustriansatt
Landbruksansatt
Irritanter gir direkte hudskade ved kontakt med irriterende stoffer. Huden klarer å reparere seg selv ved noe irritasjon, men ved gjentatt irritasjon kan det oppstå en betennelsesprosess som utvikler seg til håndeksem (irritativt kontakteksem).
Arbeidsmiljøfaktorer som kan gi hudirritasjon er
vått arbeid (hendene i kontakt med vann i to timer eller mer daglig, eller vaskes 20 ganger eller mer daglig, eller dekkes av tette hansker to timer eller mer daglig).
rengjøringsmidler (såpe, løsemidler og andre kjemikalier)
mekanisk påvirkning med friksjon av huden (tungt arbeid, hardhendt tørking)
Allergi oppstår ved gjentatte eller høye konsentrasjoner av allergifremkallende stoffer som påvirker immunsystemet. Immunsystemet oppfatter stoffet som fremmed og utløser en immunreaksjon (kontaktallergi).
Arbeidsmiljøfaktorer og allergifremkallende stoffer som kan gi allergi er
vernehansker (tilsetningsstoffene i hanskematerialet)
Prioriter tiltak som reduserer forholdene som gir arbeidsrelatert håndeksem (primærforebygging), men begrens også utviklingen av oppstått håndeksem og konsekvensene av dette (sekundær- og tertiærforebygging).
Tiltakene baseres på risikovurderingen og prioriteres av arbeidsgiver med medvirkning fra ansatte og bistand fra bedriftshelsetjenesten.
STOP-prinsippet kan brukes om rekkefølgen på tiltakene for å redusere arbeidsrelatert håndeksem:
Bytte eller fjerne risikofaktorer er det mest effektive tiltaket. Hvis risikovurderingen avdekker noen av årsakene og risikoene nevnt ovenfor, vil bytting eller fjerning av disse redusere risiko for arbeidsrelatert håndeksem.
Eksempler på tekniske tiltak der arbeidsprosessene gir minst mulig direkte kontakt med vann, kjemikalier, olje, rengjøringsmidler og andre hudskadelige produkter:
Automasjon av prosesser og innkapsling av maskiner medfører at ansatte ikke trenger å arbeide direkte med disse arbeidsoppgavene
Sprutbeskytter og ventilasjonssystem som reduserer direkte kontakt med hudskadelige arbeidsmiljøfaktorer
Samarbeid med leverandør for å tilby og utvikle arbeidshansker og arbeidsklær som reduserer risiko for arbeidsrelatert håndeksem, som f.eks. vernehansker tilpasset utbyttbar bomullshanske inni
Variasjon i og rotasjon av arbeidsoppgaver for å redusere mengde og intensitet av skadelige hudeksponeringer og pauser fra hanskebruk for hver enkelt. Endre skriftlige arbeidsrutiner ved behov.
Pauser som gir mulighet til å bytte svette hansker til tørre og rene.
Plassere arbeidsoppgavene i områder med redusert eksponering.
Redusere arbeidsrelatert stress som kan redusere risiko for håndeksem.
Legge til rette arbeidsoppgaver for ansatte med eksisterende håndeksem.
Vernehansker velges når eksponeringene ikke kan fjernes, og er det minst effektive forebyggende tiltaket. Når bruk av vernehansker er nødvendig, har arbeidsgiver ansvar for å sikre at hanskene samsvarer med det bruksområdet som leverandør og produsent av hanskene har oppgitt. Vernehansker skal brukes når det er nødvendig, men så kort tid som mulig. Ofte brukes hansker for mye, spesielt helsepersonell.
For at bruk av vernehansker skal virke etter hensikt bør innkjøp foregå med bistand fra bedriftshelsetjenesten og leverandør og med ansattes medvirkning. Informasjon og opplæring av ansatte i valg, bruk, vedlikehold og kast er også viktig.
Når hendene er rene og ikke uttørret, minsker risikoen for håndeksem. Tiltakene som styrker huden på hendene, er korrekt utført håndvask eller hånddesinfeksjon i tillegg til hudpleie med fuktighetsbevarende krem.
Håndvask er viktig ved synlig søl, etter toalettbesøk og ved enkelte infeksjoner. Da fjernes helsefarlige stoffer fra huden som kan gi håndeksem eller smitte.
Vask hendene i lunkent vann, skyll bort såperester og tørk grundig uten å gni.
Unngå bruk av grov børste, slipemidler og organiske løsemidler for å rense huden.
Hyppig håndvask kan bidra til å utvikle eksem og bør unngås når det ikke er helt nødvendig.
Hånddesinfeksjon med alkohol og glyserol/glycerin brukes når hendene ikke er synlig skitne. Alkohol er mindre hudirriterende enn håndvask med såpe og glyserol/glycerin bevarer hudens fettlag.
Fuktighetsbevarende krem styrker hudens barriere, virker eksemforebyggende og kan motvirke forverring av eksem. Håndkremen må ha innholdsdeklarasjon som viser minst 35 prosent fett, være uten parfyme, farge og planteekstrakter, og være uten eller ha svært få konserveringsmidler. Den bør brukes regelmessig i løpet av arbeidsdagen, men spesielt etter jobb og før leggetid.
Tips for god hudpleie av hendene:
Fuktighetsbevarende krem:
Fetere kremer brukes spesielt før leggetid og om vinteren.
Lettere mykgjørende lotion brukes i løpet av dagen, men ikke påfør krem rett før du tar på vernehansker, fordi hanskens beskyttende effekt kan ødelegges og gi økt irritasjon og allergi.
Fordel kremen over hele hånden.
Pass godt på hendene også i fritiden.
Bruk varme hansker utendørs om vinteren.
Ikke bruk ringer og håndsmykker ved arbeid i utsatte yrker, fordi det kan være allergifremkallende og slite på huden som øker risiko for håndeksem.
Tilknytning og bruk av bedriftshelsetjenesten (BHT)
Virksomheter i utsatte næringer plikter å tilknytte seg og bruke BHT (jf. §§ 13-1 og 13-2. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning). Alle overnevnte yrker tilhører slike næringsgrupper. Unntaket er landbruket, som ikke har BHT-plikt selv om de også tilhører en næring med økt risiko for arbeidsrelatert håndeksem og mange andre arbeidsmiljøfaktorer.
